Et forferdelig dikt

Av og til kommer jeg inn i
"det poetiske hjørnet",
og i den forbindelse kom jeg
over et dikt jeg lagde
for noen måneder siden. Det er
egentlig helt grusomt:





" En pusling på elleve
er på vei hjem.
Men før han når bussen
når de han igjen
- Ta av han sekken,
ta det han har!
Tilslutt ligger gutten alene og bar.

Når gutten er hjemme
spør mor: hva har hendt?
Hvorfor så skitten
og er sekken glemt?
Han tør ikke svare
og ser bare ned
Tårene danner
en dam like ved.

Far kommmer inn
med slikt et stramt blikk
-Du må ta tilbake,
skjønner du en dritt?
Faren han slo
og gutten han grein
Lovet han aldri mer
skulle være sein

En dag kom gutten hjem
etter en dag med "du er dum"
løper opp trappa
og inn på sitt rom
Moren går opp
for å si det er mat
Men gutten er borte
på grunn av dumhet og hat."